Hvis jeg skal være helt ærlig, så er det glimt fra torsdag jeg ikke husker. Jeg fant ut at jeg hadde to alternativer: Vær nervøs eller vær full, og da syntes jeg sistnevnte var det beste alternativet. Likevel var det jo en dag full av paranoia, og det verste var jo at jeg ikke hadde noe å spille på. Fredning? Nei. Fordel? Nei. Oppdrag? Nei. Er det i det heletatt en eneste deltager i hele Paradise Hotel historen som har kommet inn uten noe som helst til sin fordel, og blitt værende? I don´t think so.

Sååeh, hvor enn slutty det nå enn virker på TV at jeg spilte på sexfrustrasjonen til Mats, så var det rett og slett det eneste kortet jeg hadde på hånden. Men, det var virkelig ikke noe morsomt for meg å måtte grinde på han, uten å kunne si imot: Da hadde han vel blitt sur, og jeg hadde dratt hjem. Herregud for en taktikk jeg kjørte, haha! Jaja, sånt skjer.

 

På parsermonien ser det jo ut som om jeg har et stenansikt, så jeg må da virkelig ha et bra pokerface – for dere kan ikke engang forestille dere hvor nervøs jeg var. Trodde seriøst jeg skulle få pusteproblemer. Gurimalla. Mats hadde egentlig lovet meg å si om han skulle velge meg eller Ann Marielle, men jeg fikk ikke vite noe som helst før parsermonien – noe som resulterte i at jeg fikk NSB (Nervesammenbrudd). Da Mats faktisk valgte meg, så ble jeg skikkelig sjokkert og glad på samme tidspunkt. Jeg husker så godt at folk gråt rundt meg, men jeg klarte virkelig ikke å bli lei meg.. Jeg var så himla glad og stolt av meg selv! Hvem søren overlever uten en fordel liksom. Ohyes, I just did! Måtte virkelig konsentrere meg om å ikke smile, og igjen; Pokerface; Det syntes faktisk ikke at jeg jublet innvendig og hadde en liten fest med meg selv.

 

 

 

Mats: «Neste veke ska du ikkje snakke med den nye, du ska stå med me!»
HA: «Ja, såklart.. Med mindre det kommer inn en gay, da blir det nok partnerbytte».
Haha, kanskje jeg er litt dårlig på timeing, siden selv Audun reagerte på den tullen der.