Love will remember

Å slette deg på facebook virker sikkert som et patetisk forsøk på å «vinne». Å toppe det hele med å slette deg på snapchat virker trolig nok bare barnslig. Helt ærlig, jeg hater å slette folk – det er igrunn litt som å gå tilbake til åttende klasse hvor man bare laget drama dag ut og dag inn. Teoriene dine er sannsynligvis feil. Grunnen til at jeg slettet deg var ikke for å være dramatisk, barnslig, at jeg var sur, eller noe som helst som er negativt ment mot deg.. Det var fordi jeg innså hvor dum jeg blir hver gang du kontakter meg. 

Tenk deg selv: To år med planer i hytt og pine, men du ditcher uten engang å si ifra. To år med bare negativ respons. To år med å hele tiden føle at uansett hva du gjør så synes du det er feil. To år med å få 10 slemme ord, og sette pris på det éne fine.  To år med konstant frykt for å gjøre noe du ikke liker. To år – frem og tilbake, på dine premisser.

Greit, jeg er ingen gud selv. Ja, jeg drikker for mye, roter meg borti mye dumt, har venner du kanskje ikke liker… Men du kjente meg utrolig godt før vi faktisk begynte å holde på. Derfor kan du egentlig ikke si så mye på væremåten min. Selv om du legger all skylden på meg ser jeg ikke at jeg har gjort så vannvittig mye galt. Ok, ja, jeg hadde sommerflørten med A, men du vet godt at vi ikke hadde snakket sammen på to måneder og at det bare var rebound fra min side, siden DU klikket helt på meg uten grunn (ja, den gangen du beskyldte meg for å ha sex med homsevennene mine. Eh, homo betyr gutt som liker gutt fyi). Til tross for at det var dine venner som sa til meg at du var med en ny jente hver kveld, var det jeg som fikk alt crapet om at de sa det. «Du stoler ikke på meg. Takk. Hadet». Altså, sa jeg at jeg trodde på det? Nei. Jeg sa det fordi dine venner sa det til meg, og følte at du burde vite hva de sa. I stedet blir du sur på meg, og får meg til å føle at du hele tiden tester meg. Da jeg ga deg dagboken min for å vise deg at jeg alltid tenkte på deg, selv de periodene du oppførte deg forferdelig mot meg, fikk jeg bare høre hvor ekkel jeg var som syntes A var kjekk. Kjære deg, det finnes mange kjekke gutter. Det betyr ikke at alle er sjarmerende, fantastiske og materiell til å bli glad i.

Nå virker det kanskje som om jeg er sur på deg, men jeg er ikke det. Eller jo, kanskje litt. Men det er ikke grunnen til at jeg trykket på slett-knappen. Jeg synes bare at du bruker den ene «feilen» min til å komme og gå som du vil, selv om du har gjort flere feil. Og på grunn av det måtte jeg slette deg 1. januar 2014. Jeg kan ikke fortsette å gå i sirkel. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke fortjener det her. Jeg vil ikke være hun du kan kontakte når du føler for det, at jeg skal komme løpende med logrende hale, etterfulgt av en bra periode avsluttet med et farvel – i enda flere år. Det går ikke.

Jeg vil alltid huske hvordan øynene dine lyser opp hver gang du blir glad, de søte skjeve undertennene dine, at du faktisk kan være veldig sjarmerende og snill når du vil, sangene våre, hvordan vi bare kunne gå og gå rundt og bare snakke, at du hele tiden skulle kile meg, hvor uvirkelig smart du faktisk er, gangen du ditchet familiemiddagen bare for å kjøre meg hjem, og selvfølgelig – sist men ikke minst, de varme leppene dine. Du vet du alltid vil være spesiell for meg, og å slette deg var utrolig vanskelig. Likevel måtte jeg gjøre det for min egen del, fordi det kan faktisk ikke fortsette sånn som dette. Jeg har hatt det utrolig koselig med deg, og minner kan man ikke slette. 

Skjermbilde 2014-01-21 kl. 21.22.12

Heidi Alexandra
annonse:

En kommentar til “Love will remember

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *