Ett år på kristen skole. Ett slitsomt og kravfullt skoleår. Mange nye navn. Mange nye mennesker. Mange nye minner. Mange nye venner. 

Da jeg og Carro begynte på kristelig gymnasium sammen var jeg forbredt på et år med masse latter; jeg var forbredt på å le av alle taperne som gikk der. Noe dømmende, ja, men jeg er iaf ærlig om det. Første skoledag imponerte meg. Jeg hadde aldri møtt så mange mennesker, som var så hyggelige. Om de faktisk hadde et åpent sinn til «Barbie» er jeg ikke sikker på, men de latet i hverfall som om de hadde det, og det gjorde ting mye bedre for meg. For alle vet jo hvem jeg er uansett hvor jeg går, og det kan være ganske slitsomt i blant. Men her ble jeg tatt imot av hyggelige mennesker. Allerede første dag ble jeg og Carro invitert med på café av noen jenter fra skolen. Og nei, jeg lo faktisk ikke av de. 

Alle skoleår innebærer visse standard-ting. Som å velge elevrådsrepresentant. Jeg og Carro skal alltid irritere hverandre, og mot min vilje meldte hun meg opp som kandidat. Jeg måtte holde tale, som må ha vært en av verdens teiteste taler, og det var skikkelig skremmende. Jeg kjente jo nesten ingen! Likevel fikk jeg utrolig mange stemmer, og det var utrolig koselig. De gjorde det sikkert bare fordi det var lættis, men jeg synes likevel det var litt stas. 

Ganske tidelig på året fant jeg også ut at; Hey, KG folket fester faktisk. Jeg ble invitert på en fest, og det var faktisk ganske morsomt. Jeg møtte mange fra andre klasser, og kom utrolig godt overens med de. Bedre enn de i min egen klasse egentlig. Haha. Jeg møtte også denne deilige fyren.. også klarte jeg å dumme meg ut skikkelig. Måtte hoppe av fanget hans for å kaste opp. Haha, han var skikkelig søt og fikk meg til å drikke vann og legge meg. 

Jeg kom egentlig bedre overens med de andre, enn min egen klasse i begynnelsen, men etterhvert ble jeg bedre og bedre kjent med min egen klasse, og det var hyggelige mennesker i den også. Tror også det kom av at klassen hadde mistet mange personer før jeg kom inn, så stemningen var litt klein.. Men etterhvert ble jo den litt mer normal. Da det begynte å bli juletider hadde jeg fått hatt en normal samtale med alle sammen. Som klassens elevrådsrepresentant og i miljøkomiteen skulle jeg finne ut noe vi kunne gjøre sammen, og da tok vi turen til Fridays. Vel, det er ingen hemmelighet at mine jenter går i andre klasser, men det er vel bare fordi de er mer min type mennesker. 

Da jeg kom tilbake til skolen etter jul var jeg veldig sliten av alt. Jeg orket egentlig ikke mer skole, og jeg og Carro la oss rundt der det var mulig. Her ser man meg i underetasjen, midt på gulvet. 

Bursdagen min var en stor happening for meg. Endelig 18 år! Tror alle fikk med seg hvor stort det var for meg å fylle 18, og alle gjorde veldig big deal ut av dagen min (jeg følte det hvertfall sånn). Alle ga meg klem, sang for meg og gudene vet hva. Carro bakte kake til meg, jeg fikk gaver og det var kjempekoselig. Jeg toppet det hele med å poppe champagne på skolen, i lunsjpausen. Jeg delte ut til de som ville ha, og drakk resten selv.

Senere på kvelden dro jeg og noen venninnder fra skolen hjem til Julia på vors, senere til Fridays (fulle og fine), og jeg og Terese dro videre på byen. Jeg var full fra lunsjtider til neste dag. Haha! Men det er jo sånn det skal være. Much love. 

Jeg har jo slitt i mange fag dette året da, og kanskje prioritert litt rart. Men til tross for at jeg har holdt på å stryke, og alt sånn – så har jeg egentlig hatt det fint på skolen når jeg har vært der. Jeg har ledd tusen ganger av de slemme vitsene til Falk, jeg har ledd meg ihjel av de kleine samtalene jeg har hatt med Eirik, alle kommentarene til Abel – som kommenterer alt. Da jeg falt ned trappen – men Carro har superkrefter og dro meg opp før jeg landet på gulvet. Jeg har egentlig syntes alle de slemme ryktene Kristin har satt ut om meg har vært ganske morsomme (at jeg er gravid osv), og ikke minst de hun har satt ut om alle andre! Alle timene hvor jeg og måttet få tilsnakk og svart «hehe, jada, jeg skal være stille nå». Den utrolig kule historielæreren min, den utrolig kjekke norsklæreren til paralelkklassen og alle samtalene om disse lærerene. Fantastisk gøy. Her spiller jeg og Karen Kortskalle i fransken. Alle snakket fransk, jeg snakket norsk. 

Jeg kommer aldri til å glemme alle som støttet meg da jeg ble slått ned på gaten, alle som brydde seg da jeg nesten skjærte av meg benet, alle som gadd å høre på meg snakke om alle mine gutteproblemer, min lykke, mine planer, mine irriterende meninger og ikke minst viste seg å være mye kulere enn jeg hadde noen som helst anelse om.  Jeg har faktisk hatt et utrolig fint skoleår i år, og jeg burde ført på så mange flere minner, fester, turer, spising ute, og alt – men jeg føler at innlegget allerede er alt for langt. Men tusen takk for meg. Dere er utrolig flotte alle sammen! Den jeg kommer til å savne aller mest er selvfølgelig min kjære Carrasjakk, men gud, vi sees jo uansett! 

Og når jeg først har muligheten, og det er sikkert siste gang jeg har det også så må jeg bare få ut alle mine hemmeligheter. 
!
André, jeg har alltid syntes at leppene dine er vannvittig deilige. 
Simon, tro det eller ei, men du er på min topp 3 på liste over de kjekke på KG. Dimo også. Haha.   
 
Hm, tror det var alle mine dype hemmeligeter. Nå har jeg sagt de selv, så slipper de å komme fra noen andre neste år.

Kos dere, og jeg kommer sikkert på besøk. Dere blir ikke kvitt meg så lett.