Jeg og André møtte noen hyggelige folk (tror André kjente de litt fra før, siden de er venner av moren hans), og bestemte oss for å dra på brunsj hos de dagen etter – og det var vanvittig gøy! 

Legg merke til tallerkenen til André. Han er så kresen at det er ikke måte på. 

Det er virkelig ikke ofte man føler seg så velkommen som det man gjorde hjemme hos de… Og de hadde laget så god mat. Jeg smakte faktisk på spareribs (feil skrevet? Har bare hørt folk si det) for første gang.

Tiden bare fløy av sted, og før vi visste ordet av det så var klokken tolv. Da bestemte vi oss for å dra videre til Bare Mas (?) og der møtte vi noen flere folk som André kjente. Hun ene fylte 39 .. Eller var det 49? Jaja, hun så uansett ikke eldre ut enn 30. Haha. Inne på utestedet var det også noen DJer som jeg likte utrolig godt. De spilte faktisk TAYLOR SWIFT. Hver gang noen spiller Taylor Swift så blir jeg helt i ekstase, haha. Ok, jeg maste kanskje litt veldig mye om at de skulle gjøre det, men det er ganske god spirit at de faktisk spiller en sang eller to som noen har veldig lyst til å høre.

 

 

De to snillis-DJene stilte opp på bilde og greier! Så tenkte å være såpass snill at jeg linker soundclouden deres tilbake. Her er Robert sin. Her er Marius sin :)

For tiden går pcen min litt vel tregt så jeg har måttet gå igjennom den for å slette noen av de tusenvis av bildene jeg har overbelastet den med. Jeg føler meg så dårlig når jeg sletter bilder fordi jeg føler seriøst at jeg sletter et minne; så derfor tenkte jeg å legge ut noen av de på bloggen!

Det øverste bildet er det nyeste også blir de eldre og eldre. Haha, jeg var faktisk utrolig chub (feit) før! Jeg som pleide å tro at folk bare hatet. Lol! Anyways, legg merke til hvor store lepper jeg har på de to nederste bildene. Vet ikke helt om jeg savner de way-too-much-fillers-leppene mine eller om det er fint at jeg ikke har fylt leppene mine på sånn to år.

Jeg skal ikke snakke for mye om dette enda, fordi alt kan endres, men slik som planene er akkurat nå så skal jeg flytte til Ghana! Oh yes, you heard me.

Jeg og André skal trolig flytte til Ghana (ja, i Afrika) rund juli 2015. Først og fremst fordi jeg har lyst til å oppleve verden og jeg har lyst til at han skal vise meg hvor han pleide å spille fotball. Det blir naturligvis i hovedstaden, Accra, så det kommer til å bli en opplevelse for livet. Bortsett fra å leve livet har jeg også planer om å jobbe litt og dra på skolene der og ha litt presentasjoner og liknende. Jeg vet faktisk ikke hvor lenge vi kommer til å bo der, kanskje tre måneder, kanskje ett år, eller kanskje jeg blir en afrikansk statsborger for livet! Haha.

Funny story: Jeg har gått rundt og gledet meg til å holde løve-bebiser helt siden dette ble sånn halvveis bestemt, og da drømmen om Simba kom ut av munnen min fortalte André meg at det ikke finnes den slags type dyr i Ghana. What? Jeg har alltid trodd at man kan finne løver, tigere og jaguarer hvor som helst i Afrika (om ikke annet at de har dyreparker i hvert land). Neida, man bør tydligvis dra til Sør-Afrika eller .. jeg siterer:
Heidi Alexandra: ”Hvor er det man finner løvebebiser da??”
André: ”I Sør-Afrika?”
Heidi Alexandra: ”Er det seriøst bare der det finnes løver?”
André: ”Nei, du finner det stort sett overalt, men ikke i Ghana, fordi de har annerledes klima i nord”.
SAY WHAT? Snakk om uflaks. Men jeg tror det blir suverent uansett!

Nei, jeg kommer ikke til å skaffe meg rastafletter og en stammekniv, men jeg skal faktisk kjøre på med hva enn Afrika har å by meg. Bortsett fra å sitte på en buss tydligvis, fordi André av en eller annen merkelig grunn ikke synes det er en særlig god idé(?). HAHA.

Jeg og min kjære dro på kaffedate veldig tidlig på morgningen i dag. Vi hadde egentlig tenkt til å dra på en eller annen random café som ingen vet om, men nå har de jo fått Espresso House på Aker brygge så vi hadde litt lyst til å teste den ut siden vi ikke har vært der før. Jeg (som har jobbet med kaffe i flere år) syntes deres normale sorte kaffe smakte veldig godt faktisk. Det jeg synes er litt synd med Espresso House er at mange av de ansatte er helt blanke når det kommer til kaffe. Husker jeg spurte de engang hva slags bønner de bruker, mens hun som jobbet der svarte meg «kaffebønner?». Haha, way to go, Sherlock.

 

Etter vår lille mini date dro jeg til Adam & Eva sin salong på Paleet, hvor Jacob jobber, for nå er endelig dagen her! Jeg skal sitte modell for hans fargedesign, som skal være ombre. Utrolig spennende å bli litt mørkere, med tanke på at jeg har superblond så lenge. Han får ikke gjort bunnen så himla mørk, på grunn av at jeg er ganske lys fra før.. Men tror det blir fint. Nå har han bare klippet tuppene mine litt (oh my God, de var så slitte!), også skal jeg ned til frisørskolen snart så han får tatt (og bestått) testen.

 

I går var det litt av en hektisk dag! Først dro jeg og André til Sverige for å kjøpe de tingene vi ser på som aller viktigst: Snus og pepsi max. Ble selvfølgelig litt ekstra også.. De har allerede begynt å selge julekalendere der. Jeg pleier å ha både kinderkalender og smartiskalender hver jul, men siden de ikke solgte noen av mine favoritter så får vi se om jeg kanskje klarte å skaffe meg en ny favoritt. Kjøpte såklart hello-kitty. Det er vel igrunn bare en klassisk sjokoladekalender, men den er jo så søt at jeg dåner av den :-D 

Haha, André var så heldig å få Ninjaturtles!!

Etter sverigeturen dro vi til legen, for å sjekke ut hele situasjonen med 1+1=3. Nåvel, har egentlig mye jeg kunne sagt om det, men tror nesten det får vente litt. Må nesten sette meg selv inn i det først…

Som tiden flyr! Shit as. Nå er det jo snart jul. Jeg elsker det. Er det noe som gjør meg overlykkelig er det julen, heluu – Alle er glade, man får lov til å spise noe med så høy fettprosent som ribbe, og man får gaver. Og det stopper ikke der liksom: Man får shoppe hele desember uten at man virker som en shopoholic, smilende nisser som deler ut pepperkaker, man drar på byen hele tiden (wops, det gjør vi alltid), klementiner på bordet og i munnen, lys som lyser opp hele gaten – Og for ikke å glemme min favoritt: Glitter. Masse glitter.

Noe av det beste er jo at de spiller julesanger på byen. Hvor stemning er ikke det? Et par glass vin, noen drinker, også kommer en julesang. Gurimalla. Jeg og Ole tok av heeelt til «All I want for Christmas is you». Vi danset på bordene det siste jeg husker, og jeg ble ikke kastet ned fra bordet engang. Velvel, alle er så glad i juletidene at de ikke bryr seg. Gotta love it. For min del burde det vært jul året rundt sånn at jeg kan danse der jeg føler for å danse.

Spotify kan seriøst skaffe seg noen bedre sjefer, eller rett og slett legge opp. Siden albumet «speak now» av Taylor swift kom ut i 2010 har jeg gledet meg til det neste. Da jeg endelig fikk vite at det kom ut 22. oktober døde jeg av ventetid i sånn tre måneder eller noe. Jeg stalket spotify så fort klokken ble 00.00 den 22. for å finne sangene. Jeg oppdaterte non-stop helt til albumet var der. Wihoo. Trodde jeg! Tre dager etterpå var albumet fjernet fra spotify, og det er der fremdeles ikke?! Jeg har snart måttet nørde youtube i en måned. Omg. Not cool.

Mine favorittsanger fra det nye albumet hennes er:

Red (Såklart, det er jo hovedsangen. Albumet heter liksom «red»).
Eeeelsker setningen «Loving him is like driving a new Maserati down a dead–end street». Eller, jeg liker som regel alle setningene hennes da, men.

All too well
Kan jo si favoritt setningen min her også da! «So casually cruel in the name of being honest». Dypt.

I almost do
 «And I just want to tell you
It takes everything in me not to call you
And I wish I could run to you
And I hope you know that
Everytime I don’t,
I almost do, I almost do»

Haha, jeg dør av meg selv akkurat nå. Jeg elsker sånt romantisk crap så mye at det blir tragisk.

Alltid på fest så er alle helt «ta bilde av oss og legg ut på bloggen!!» men dagen etterpå vet jeg aldri om de mente det eller om de var for fulle. Haha, så jeg pleier egentlig aldri å legge ut bilder. Men nå skal jeg jeg begynne og tenke sånn at; synd for deg, du sa jeg skulle. Så det kommer til å bli flere bilder! La meg starte med fra denne helgen. Jeg var jo på fest sammen med de jeg pleide å gå på skole med – helt til jeg droppet ut. Haha.

Nå er jeg på vei til Strømmen, faktisk! Nesten litt stolt av meg selv som faktisk har klart å bytte tog og kommet meg på riktig vei – til og med med billett. Haha. En sånn billettkontrollør måtte hjelpe meg å bytte tog og få meg i riktig retning på rett spor, så han må ha vært flink som klarte det. Så snill da! Likevel så ville han ikke slutte å snakke, så det ble nesten litt mye. Haha.. Tror han gjentok seg selv minst syv ganger.

Når du drar hjemmefra to timer før du begynner på jobb, og drar til jobb – haha, har ikke ord for dette. Det store spørsmålet er: Har jeg noe liv? Men greien er jo at jeg elsker å være på café, og siden jeg nå faktisk jobber på café føles det liksom så naturlig å være på den jeg jobber på. A) Man drikker kaffe. B) Man slapper av. C) Man sitter på internett/ er med venner. D) Man kan sitte å se på folk.. Noe som egentlig er ganske morsomt. Haha. Må legge til at det ikke bare er meg som har det sånn. Jeg quoter fra jobb: «I know the feeling..»

Fra og med neste uke jobber jeg jo bare deltid, som vil si at jeg kommer til å få mye mer tid til å sitte her og se på at de andre jobber. Haha, neida. Men jeg liker å være på jobb. Jeg kommer godt overens med alle kollegaene mine, og det er faktisk ganske kosii. Vi kan snakke om gutter og sånn liksom, and det er ganske viktig. Hvor kleint hadde det ikke vært å være på jobb åtte timer daglig og ikke hatt noe å si til hverandre? Jeez, da hadde jeg dødd. Et godt miljø er viktigere det viktigste på en jobb. En venninde av meg sluttet i jobben sin fordi ingen av kollegaene var venner, og det ble bare dårlig stemning.

Sykeste er at jeg merker at jeg blir så satt ut når jeg ser folk som kjøper kaffe å typ kaffebrenneriet og de stedene der. Jeg tenker sånn «WTF?? Det er jo Waynes som er greien her!». Jeg blir så utrolig partisk og sånn. Haha. (For de som ikke visste det jobber jeg jo på Wayne’s Coffee). Hvis man ser på telefonen min så skjønner man det liksom.. Jeg kjedet meg i sånn to minutter, og det første til at jeg laget et limited edtition cover til Iphone. Hmm.. Begynner å bli litt slitt nå, men man skjønner jo all jobben jeg la inn for å designe Iphonen min med kule klistremerker fra jobb. Lol.

 

Hadet blogg.no, hallo bloggbyen.no! 

Jeg har blogget for blogg.no i over tre år, og virkelig, det har vært tre slitsomme år, bare fordi Rafiqi og blogg.no teamet hatet meg. Det har vært så mye drama, sperringer av bloggen min, mailer osv. Jeg kan sikkert skrive et langt innlegg en gang over masse crap som foregår på blogg.no, men akkurat nå vil jeg bare meddele at jeg endelig har kommet meg bort derfra, og begynt å blogge på bloggbyen. Ah, jeg elsker det. Selvfølgelig er det mye å gjøre akkurat i overgangen (design, endringer ol.) men det er så verdt det.

Det er jo litt rart å bytte platform med tanke på at jeg i alle år har blogget for blogg.no, men heldigvis så er det rart på en deilig måte. Endelig er jeg kvitt Rafiqi og alt det bullshitet der. Jeg skrev jo et langt innlegg om hvor lei jeg var av å blogge, for en ganske kort stund siden. Det var jo fordi jeg ikke fikk blogge om det jeg ville og sånne ting. Endelig er den tid forbi, og jeg har fått ytringsfriheten tilbake. Wohoo!

Så velkommen til HeidiAlexandra.no – Nyere, bedre, eldre og… ja, alt det der. Alle innleggene mine gjennom alle de tre årene ligger her, så ingenting er borte. 

Kiss kiss, c yaaah later.

Jeg har brukt halve dagen på å våkne, høre på bullshit og komme meg hjem, og andre halve på å sove. Så for å få gjort dagen litt produktiv så fant jeg ut at jeg måtte sole meg. Wiii elsker å sole meg. Litt for mye! En jente på jobben er så brun at jeg blir så sjalu hver gang jeg ser henne. Jeg må step up the game.