Det er ganske sterke meninger i omløp når det kommer til slike lån. ”Tar man opp et forbrukslån er sjansen stor for at du ender opp som neste deltager av luksusfellen”. Selv om det tydeligvis er en overdrivelse, er det likevel en del som tror at forbrukslån er en sikker vei til personlig konkurs.
Bankene tjener penger på forbrukslånkunder
Det er ingen hemmelighet at bankene kan tjene gode penger på å låne ut penger. Det gjelder derimot bare om de låner ut penger de de som faktisk gjør opp for seg. Dårlige kunder er det siste bankene ønsker seg. Siden dette er lån uten sikkerhet, tar långiverne stor risiko på å låne ut penger i utgangspunktet. For å forsikre seg mest mulig mot at lånet misligholdes, går de nøye gjennom kvalitative- og kvantitative faktorer. Blir risikoen for høy, innvilger ikke banken lånet. Det ligger dermed en egeninteresse der om å ikke innvilge lån til de som kan få problemer med å betale tilbake pengene. De er med andre ord ikke interessert i få kunder som allerede er på randen til å gå personlig konkurs.
Knallhard konkurranse
I tillegg til at de risikere å få dårlige kunder, er det en knallhard konkurranse i dette markedet. Det gjør blant annet til at de til enhver tid må opprettholde konkurransedyktige betingelser for å tiltrekke seg nye kunder. Her er det den effektive renten som er av betydning. Lavere rentemarginer for banken betyr også mindre i fortjeneste per lånte krone. I tillegg utgjør markedsføringen i ulike kanaler en betydelig del av kostnadene. De må også utbetale provisjon til nettsider, som blant annet Finanssans.no som sammenligner forbrukslån. De totale kostnadene utgjør tilslutt en betydelig sum for aktørene.
Høy risiko kombinert med et sterkt konkurransepreget marked, er hovedgrunnene til et generelt høyt rentenivå på forbrukslån. Senker du risikoen for banken, vil banken belønne deg med en lavere rente. Det anbefales derfor at man tar opp lån med sikkerhet (for eksempel i bolig), så lenge man har muligheten til det.
Ulike grunner til å ta opp lån
Et forbrukslån blir tatt opp av alle mulige grunner. De vanligste bruksområdene er likevel å ta opp lån til bil, oppussing, reise, refinansiering og reparasjoner. Her er lån til å refinansiere andre lån og kreditter det mest fornuftige. Så lenge renten er lavere vel å merke. Lån til reise er ikke like fornuftig, med noen få unntak. Du sitter nemlig ikke igjen med noe etter at pengene er brukt opp, bortsett fra minner. For de fleste vil ikke bruk av forbrukslån til slike formål være verdt det når man ser tilbake. Her anbefales det å ta en nøyde vurdering av kost-nytte.
