Du veeeet, jeg er så flink.
Category Archives: Hverdag
Pause.. Wii
Jeg tar nesten aldri pause, men i dag har jeg faktisk pause og… Ååå, så deilig. Jeg får virkelig lyst til å sove. Hahha.
Sykt at andre faktisk er på skolen. Omgggg.. Jeg skjønner ikke at de orker.
Klær overalt
På jobb i går så skulle personalrommet vaskes. Etter en stund kommer hun som vasket ut og ser på oss seriøst og sier: «er det noen her som ikke har noe sted å bo?» vi blir sånn «uhm, nei?». Men greien var at det var så mye klær der at det så sånn ut. Vi tenkte at «jaja, vi jobber bare jenter her, så ikke rart det blir mye klær – men da jeg skulle hjem, og ta med meg det som var mitt, så viste det seg at alt var mitt. Ahahha Gud så flaut. Pyjamas, festkjoler, høyhelte sko, tskjorter, jeans, kosedress, jakker.. You name it. Hahaha. Herregud.
Deja vù
Jeg sitter endelig på toget hjem til Oslo etter å ha kjørt rundt halve Ski og Siggerud, fordi bussene bare går annenhver time på søndager her. Haha, wtf?
Sykeste er at det var akkurat på samme måte jeg startet 2012. På vei hjem, bussene gikk bare annenhver time, kjørte Ski og Siggerud rundt og kom meg omsider hjem med tog. Må si været er noe finere denne gangen. Lol.
Katten og jeg
Jeg våkner alltid tidelig, og det gjør ingen andre and it makes me crazy. Greit å være syke eller søvnig men man kan få noe ut av dagen uansett. Såda stod jeg opp alene – og da fant jeg en sort katt? Haha har aldri sett den er før. Wtf? Jeg fikk den til å komme bort… Og nå er det like før den voldtar meg. Hvis jeg ikke klapper den begynner den å slikke på meg som en hund.
Haha se vi koser oss. Lol.
Nå må noen stå opp før jeg dør av ensomhet og den siste jeg snakket til var en katt.
Hvem var jeg på skolen?
Da jeg gikk på skolen ble jeg nesten alltid hatet av alle lærerne. Aner ikke hvorfor, men de har virkelig aldri likt meg. Vel, hvis vi ser bort ifra da jeg gikk på KG da.. Der tror jeg mange lærere faktisk likte meg? Da jeg aldri var på skolen sendte de meg meldinger om hvordan jeg hadde det, da jeg var der var de kjempehyggelige, og jeg fikk aldri anmerking uansett. Nå vel, bortsett fra i fransk da. Der fikk jeg det for ingenting. Haha.
Da jeg gikk på skolen sto jeg opp tre timer før skolen begynte, sånn at jeg kunne velge ut et fint outfit, dusje og sminke meg osv. Det var såå viktig for meg. (er)
Da jeg gikk på skolen var jeg hun som kom på skolen i gårsdagens partykjole og hangover.
Da jeg gikk på skolen var jeg venner med nesten alle! Men hadde alltid min egen gjeng.
Da jeg gikk på skolen visste alltid alle hvem jeg var. Alle fulgte alt jeg gjorde, hva jeg sa, hva jeg gikk med osv. Jeg ble nesten gal av det.
Da jeg gikk på skolen var jeg enten godt likt eller sterkt hatet. Enten eller.
Da jeg gikk på skolen gjorde jeg det dårlig i nesten alle fag bortsett fra norsk, engelsk og samfunnsfag.
Da jeg gikk på skolen orket jeg ikke å være på skolen.
Da jeg gikk på skolen poppet jeg champagne i kantinen. (ooooops)
Da jeg gikk på skolen fikk jeg alt fra karakter 1-6.
Da jeg gikk på skolen ble jeg alltid snakket om.
Da jeg gikk på skolen orket jeg ikke å jobbe til matteksamen, og laget bare en powerpoint samme morgningen som jeg skulle ha presentasjon. Jeg fikk alltid en og to på prøver, men 3 på eksamen.
Da jeg gikk på skolen ba sensor meg om å blogge om eksamen.
Da jeg gikk på skolen leste lærerne bloggen min.
Da jeg gikk på skolen måtte historielæreren min si navnet mitt nesten hver time, og hver gang svarte jeg «Hehe.. jeg skal være still nå!»
Da jeg gikk på skolen ble jeg satt ut over hvor mye de andre elevene visste og kunne. De så sikkert på nyhetene hver dag.
Da jeg gikk på skolen ble bloggen min brukt (i en annen klasse) som eksempel på dårlig nettvett av min egen lærer. (akademiet)
Da jeg gikk på skolen nektet jeg å lese bøker.
Da jeg gikk på skolen var jeg snill mot alle, selv nerdene.
Da jeg gikk på skolen var jeg skolelei.
Et nytt semester
Noen har allerede begynt på skolen igjen, andre begynner på mandag. For første gang på tretten år begynner ikke jeg i det heletatt. Før en rar følelse! Nå er jeg hun som ikke engang fullførte videregående. Hehe, neida. Jeg skal sikkert fullføre engang, men akkurat nå er ikke skole for meg. Jeg har andre ting i livet som er mye viktigere enn hva som skjedde i 1345 og hvor mye x pluss y er. Skole passer ikke for alle, og i hvertfall ikke for meg. For det første må man lære seg så mye bullshit hver eneste dag, som faktisk motsier hverandre. En gang i naturfagstimen sa jeg sånn her til en lærer:
«Du.. Jeg hadde nettopp om skapelsen i krl, og læreren min sa at gud skapte oss alt på syv dager.»
«Ja?»
«Mens nå snakker du om at vi er utviklet fra atomer over lang tid. Hvem av dere holder på med vranglære?»
Skal love han ikke hadde mye å komme med. Han bare lo det bort. Men ja, noe av det er jo bullshit, mens vi skal liksom lære fakefakta også. Wtf. For det andre så må man forholde seg til så mye. Når er det prøver? Hvilke lærere er sure? Hva gir anmerking? Hvem tar fravær? Hvilke lærere hater deg? Hvilke liker deg? Når slutter du? Når starter du? Og for noen er det sikkert spørsmål og lekser også, men jeg kan aldri huske å ha gjort lekser. Haha.
For en deilig følelse å vite at jeg ikke skal tilbake til fengselet i år. Beste beslutningen jeg har gjort på år og dag. I’m so over it.
Siste sesong!
Nå kommer jo siste sesong av Jersey Shore (trist, men sant), og jeg gleder meg skikkelig. Haha! Går det på mtv, så elsker jeg det. Nesten. Nå har jeg stalket sesong 6 for å se om det skjedde noe kult, også fant jeg jo hele sammendraget på youtube.
Tidenes dårligste spøk
I går kveld da jeg var på vei ut bestemte jeg meg for å ta snarveien gjennom Frognerparken. Virket som en god idé, helt til jeg kom inn i parken. Klokken var noen få minutter på tolv, det var helt mørkt og man kunne virkelig ikke se klart. Plutselig merket jeg at det gikk noen bak meg. Paranoid som jeg er tenkte jeg med en gang at det var noe ukoselig men fortsatte å gå i samme tempo. Plutselig merket jeg at uansett hvor jeg skiftet vei osv, så gjorde personen det også. Jeg begynte å gå fortere, og skremmende nok gjorde personen det samme. Jeg så bak meg, og da kunne jeg se at det var to! Jeg fikk mer noia, og begynte å løpe. Og hva skjer alltid i skrekkfilm når offeret begynner å løpe? Jo, drapsmannen gjør det samme. Selvfølgelig måtte jo disse to typene løpe de også. Mareritt. Hjerte mitt dunket ihjel, og jeg prøvde å løpe videre inn i parken sånn at mulighetene for hvor jeg kunne ha blitt av var mange. Men da måtte jo selvfølgelig jeg vrikke foten, falt ned på bakken og mistet mobilen. I det jeg skulle reise meg opp og løpe videre kunne jeg kjenne noen tok tak rundt meg og holdt meg fast – også foran munnen. Jeg freaket totalt ut innvendig og klarte ikke å få ut en enste lyd. Helt sykt. Etter bare noen få sekunder slapp de meg løs .. og gjett hva. To kompiser av meg hadde bare lurt meg. Herregud så dårlig gjort. Hvem gjør sånn? Utrolig dårlig gjort faktisk, fordi de vet utrolig godt at jeg er passe paranoid fra før av. Haha. Menmen, de hjalp meg å finne igjen mobilen min i dag tidelig da… Så mulig de hadde bittelitt dårlig samvittighet.
Å gratulere folk du misliker
For meg er bursdag F veldig viktig. Heluu, det er jo da jeg ble født! Og jeg vil at alle skal gjøre alt de kan for å gjøre den bra. Liksom, når man har bursdag er det ikke tid for å være bitchy. Men den tanken er faktisk lettere sagt en gjort. Hvis U en person er, på godt norsk, en drittsekk.. Skal man bare glemme det og fremdeles gratulere den med dagen, eller skal man ikke bry seg? Spesielt da på facebook tenker jeg. Alle ser hvem som skriver hva til hvem C.
Her om dagen K hadde en person bursdag, og jeg visste rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg kunne gratulert og vært snill, oversett det, eller rett og slett gratulere surt. Dilemma! Jeg tror egentlig litt på karma.. så først hadde jeg tenk til å bare overse det hele og ikke bry meg. Heluu, personen fortjener jo ikke bedre uansett. On the other hand; Kanskje det ville vært slemt av meg. Derfor tenkte jeg at «gs» er noe man kan skrive. Selv om Y du finner kanskje ikke noe mindre følelsesløst å skrive til en person – og alle ser det jo?! Til O slutt endte jeg opp med «grattis!». Med tanke på at jeg alltid, uten unntak, bruker smiley til folk jeg gratulerer tror jeg det var en god løsning. Karma U i begge veier jo.
:-)
How to lose a guy in 10 days
Har du ikke sett filmen «How to lose a guy in 10 days,» gjør det. Verdt tiden. Veldig søt film. På den andre siden er det muligens litt bortkastet tid dersom du ser den for å finne ut hvordan du faktisk blir kvitt en fyr i løpet av ti dager. For jo, noen har det problemet. Ikke nødvendigvis fordi man er så spesiell, men fordi noen menn rett og slett ikke tar hintet. I vinter så prøvde jeg ut som det faktisk var mulig å bli kvitt en fyr i løpet av ti dager ved å bruke knepene fra filmen. Men nei. Det ga meg ikke akkurat færre anrop for å si det sånn. Men for noen måneder siden fikk jeg samme problem, og bestemte meg for å spørre guttene rundt meg om tips og triks, og prøvde å faktisk finne svaret på «How to lose a guy in ten days». La oss si at fyren muligens var noe treg i oppfatningen, men at han backet off til slutt.
Jeg skrev egentlig «dagbok» hver eneste dag med hva jeg gjorde osv, og kunne sikkert delt den med dere! Men antar at det tar for lang tid å lese for de som bare vil ha oppskriften, så jeg skal gjøre dette noe kortere.
* Den første dagen var jo alt som normalt. Ti ubesvarte anrop, 3 uleste meldinger og ikke noe tegn til stopp. Jeg tok opp telefonen, og var avvisende. Tok han hintet? Nei.
* Den andre dagen var det ikke stor forskjell. «Skal vi møtes?» «Nei, har ikke tid til å møte deg.» Jeg spurte mine guttevenner hva som er mest irriterende en jente gjør, og skrev det ned. Denne dagen tok jeg ibruk et av tipsene jeg fikk. Diss vennene hans. Gutter haaaater at du er frekk mot deres kjære. Etter at jeg sa «du kan jo heller dra hjem til **** og klippe det stygge håret hans,» var det ingen kommentar, men heller ingen tilbaketrekning fra hans side.
* Dag tre benyttet jeg meg av enda et tips. Å komme forsent er visstnok veldig irriterende – men å ta med en venninde på «date» skal være enda mer irriterende. Men neida, «så lenge du er her spiller det ngen rolle» var det som møtte meg.
*Dag fire prøvde jeg å være innpåsliten, Det virket mot sin hensikt. Responsen jeg fikk gikk ut på hvor koselig det var at jeg også tok litt initiativ (hater det ordet btw. Klarer ikke uttale det).
*Dag fem trodde jeg jeg nesten alt håp var ute, og ignorerte han totalt. Noe som ga meg en masse ubesvarte anrop.
*Dag seks ignorerte jeg igjen.
*Dag syv oppsøkte han meg. Jeg var generelt negativ. Fremdeles var han på.
*Dag åtte ignorerte jeg anropene hans.
*Dag ni begynte jeg å freake ut over at jeg kanskje ikke klarte å nå målet innen ti dager, så jeg droppet alle tipsene jeg hadde fått av kompisene mine og satset på mitt kvinnelige instinkt. Jeg sendte ham en melding: «Du vet at jeg har aids, ikkesant?»
Etter den meldingen hørte jeg faktisk ikke mer fra ham. Hadde jeg gjort det hadde han kanskje vært en keeper haha. Men ja, her er trikset:
– Alle gutter liker forskjellige ting, og ofte er det ikke hva en jente gjør som tiltrekker, det er at det er akkurat henne. Derfor kan de finne seg i mye. Men er det én ting de fleste ikke vil ha så er det aids. Det kommer til å virke hver gang du trenger å bli kvitt noen. Trust me. Blir du ikke kvitt de av det er han kanskje verdt å beholde uansett.
Å snakke i telefonen med ukjente
Å ringe butikker, peppes og generellt steder der du ikke kjenner personen som svarer er så utrolig kleint. Hva skal man si liksom? «Hei det er Heidi Alexandra Olsen» er jo ganske standard, men etter det aner jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg til personen på andre siden av linjen. Haha! Som oftest blir det til at a) jeg ikke finner noen bra måte å snakke på, og velger det enkleste som er å være bitchy. Ellers så er også b) bestevenn-snakk også ganske mye brukt.
I sted var mobilen min helt mongo og hadde både aids og gudene vet hva. Så jeg måtte ringe telehuset. Jeg brukte bestevenn-metoden, ja.
«Hei, det er Heidi Alexandra»
«Heihei!»
«Du.. eh, jeg har et lite problem. Iphonen min har fått downs, og jeg dør snart. Den vil ikke slå seg på, men er helt fulladet. Hva skal jeg gjøre?!»
«Har du prøvd å tyrkke på meny-knappen og av/på-knappen samtidig?»
*Prøver* *Virker*
«Å herregud, tusen takk! Du reddet livet mitt. Jeg hadde så store abstinenser før du fikset det. Takktakktakk!!»
» Hahah!!!»
Hahah, herregud… hørt om å være formell? Nei, ikke jeg nei.
Hardt liv
På fest i går, jobbe tolv timer i dag. Jippyyyyy!
Hahah fint at jeg liker jobben min, ellers hadde jeg ikke klart det.
Hunden min lar seg irritere av meg
Hunden min er så sinnsykt bortskjemt. Jeg kjøper alt til henne.. Parfyme, neglelakk, halsbånd, smykker, +++, og gir henne alt hun vil ha (derfor er hun megafeit), men hun gidder fremdeles ikke å være med meg. Hahah. Innerst inne tror jeg hun synes jeg er skikkelig irriterende. Se liksom bare på bildet.. Hun ser så oppgitt ut. Miihii. Jaja, hun er vel glad i meg innerst inne. I hvert fall hver gang jeg gir henne mat.
Justin bieber var i sengen min i natt
Det som ventet meg var to puter, to pledd og to håndklær! Hhha, fra Nille faktisk… Flaut at jeg ble glad.
11:11, make a wish?
Hvis man ser at klokken speiler seg selv med fire like tall, sånn at den er 11:11 eller 22:22 er det jo sånne overtroiske greier som sier at man a) man kan ønske seg noe, eller b) noen tenker på deg.
(jajja, jeg vet jeg hører på depressiv musikk.. Men jeg elsker Lana del rey) (og jaaaa, jeg har amerikansk klokke. En amerikaner prøvde så hardt å lære meg når pm og am var, men jeg klarte aldri å få det inn)
Jeg liker egentlig å tro at når det er noen som tenker på deg, men likevel tror jeg egentlig at det er mer riktig at man kan ønske seg noe? Haha, så komplisert. Men man merker jo at set er ett eller annet som skjer når man helt random ser på klokken og den er 11:11 eller 22:22.. Man får jo sånn «wow»-følelse!! Sykt.
Kino og teit iPhone
Var akkurat på kino, og så en sånn helt absurd film.. Magic mike eller noe. Stort pluss at hovedrollen var han i «dear John». Oh, i love that movie.
Før filmen begynte skaffet vi oss litt kaffe og sånn.
Ok, nå hadde jeg skrevet et langt avsnitt, men fordi iphonen tuller med ordene jeg skriver og bytter de ut med andre måtte jeg fjerne alt. Orker ikke skrive alt på nytt. Fml.
I dag må jeg sole meg!!!!
Det er fint andre tror jeg er tan, men jeg må faktisk være det også.
Å blogge, eller ikke blogge
Det er ingen hemmelighet at mine oppdateringer har vært under minimumgrensen de siste ukene. Hvorfor? Fordi bare ordet blogg har gitt meg innvendige brekkninger. «blogg om ditt, blogg om datt», «dra dit, still opp der», «les mail, les brev» «smil her, autograf der». Det toppet seg rett og slett da blogg.no la meg for hat, og har nesten scannet bloggen min for å finne grunner til å kaste meg ut. Da jeg fikk begrensinger for hva jeg kunne blogge om så ga jeg (veldig) sakte men sikkert opp. Da jeg kollapset av stress og overareid skjønte jeg at det var på tide å legge bloggen bak seg.
Ikke at jeg har noe imot mail fra lesere, stille opp på bilder og dra på event, men jeg er bare ingen maskin. Alle hadde forventninger hele tiden, og i går skrev jeg et innlegg hvor jeg skrev at jeg legger ned bloggen, som jeg hadde planer om å poste i dag. Problemet er bare at jeg vet at jeg kommer til å angre. Jeg elsker å blogge egentlig. Jeg elsker å blogge om det JEG vil blogge om, uten å være redd for å bli kastet ut. Jeg trodde det var ytringsfrihet i Norge, men den kan dere se langt etter viker det som.
Det er ikke det at jeg vil såre andre. For jeg vet godt selv at jeg har såret mange med mine veldig personlige meninger. Mange forventer seg sikkert en unnskyldning, men det kan jeg faktisk ikke gi. Har du tatt deg nær av noe jeg har skrevet, er det sikkert en grunn til det. Jeg mener det jeg mener, bry deg eller ikke.
Nå virker dette som det avskjedsinnlegget, men nei. Da jeg begynte å skrive skulle det egentlig være det, men mens jeg tenkte at dette skulle være siste gang jeg skrev noe på bloggen innså jeg at jeg kommer til å savne det så mye. Jeg har jo blogget i over tre år! Sykt. Så det er faktisk ingen avskjed. Eller jo, det er en stor avskjed det den tullete begrensingen jeg har hatt de siste månedene. Jeg blogger om det jeg vil, når jeg vil. Ikke alle trenger å blogge likt. Kanskje jeg nå blir utestengt av blogg.no igjen, men jeg gidder ikke bry meg. Det finnes alltid .com.
Trege tregesen
Jeg var på posthuset her om dagen, og dere vil ikke tro hva som møtte meg. Det hadde omsider begynt en ny dame der (de får nesten aldri nye folk hah!) og jeg tenkte først at det var sikkert kult for de. Men etter to minutter oppdaget jeg at det ikke var like kult for meg. Hun var så treg at jeg hadde gjort det tusen ganger raskere selv. Herregud. Jeg var nummer 484, men da jeg endelig var ferdig med henne som behandler var de andre kommet til 523. Oh my god!!! Hvor lenge stod jeg der for å få pakkene mine egentlig? So not cool. Greit å være lærling, men det finnes da grenser.
Etter mine «små» problemer med blogg.no og co på grunn av tidligere bildebruk har jeg nå valgt å sensurere nesten halve damen. Blir dette bildet også fjernet (mot moen vilje) finnes det ikke håp for ytringsfrihet lenger.