Noen har allerede begynt på skolen igjen, andre begynner på mandag. For første gang på tretten år begynner ikke jeg i det heletatt. Før en rar følelse! Nå er jeg hun som ikke engang fullførte videregående. Hehe, neida. Jeg skal sikkert fullføre engang, men akkurat nå er ikke skole for meg. Jeg har andre ting i livet som er mye viktigere enn hva som skjedde i 1345 og hvor mye x pluss y er. Skole passer ikke for alle, og i hvertfall ikke for meg. For det første må man lære seg så mye bullshit hver eneste dag, som faktisk motsier hverandre. En gang i naturfagstimen sa jeg sånn her til en lærer: 

«Du.. Jeg hadde nettopp om skapelsen i krl, og læreren min sa at gud skapte oss alt på syv dager.»
«Ja?»
«Mens nå snakker du om at vi er utviklet fra atomer over lang tid. Hvem av dere holder på med vranglære?»

Skal love han ikke hadde mye å komme med. Han bare lo det bort. Men ja, noe av det er jo bullshit, mens vi skal liksom lære fakefakta også. Wtf. For det andre så må man forholde seg til så mye. Når er det prøver? Hvilke lærere er sure? Hva gir anmerking? Hvem tar fravær? Hvilke lærere hater deg? Hvilke liker deg? Når slutter du? Når starter du? Og for noen er det sikkert spørsmål og lekser også, men jeg kan aldri huske å ha gjort lekser. Haha. 

For en deilig følelse å vite at jeg ikke skal tilbake til fengselet i år. Beste beslutningen jeg har gjort på år og dag. I’m so over it.