Når du drar hjemmefra to timer før du begynner på jobb, og drar til jobb – haha, har ikke ord for dette. Det store spørsmålet er: Har jeg noe liv? Men greien er jo at jeg elsker å være på café, og siden jeg nå faktisk jobber på café føles det liksom så naturlig å være på den jeg jobber på. A) Man drikker kaffe. B) Man slapper av. C) Man sitter på internett/ er med venner. D) Man kan sitte å se på folk.. Noe som egentlig er ganske morsomt. Haha. Må legge til at det ikke bare er meg som har det sånn. Jeg quoter fra jobb: «I know the feeling..»

Fra og med neste uke jobber jeg jo bare deltid, som vil si at jeg kommer til å få mye mer tid til å sitte her og se på at de andre jobber. Haha, neida. Men jeg liker å være på jobb. Jeg kommer godt overens med alle kollegaene mine, og det er faktisk ganske kosii. Vi kan snakke om gutter og sånn liksom, and det er ganske viktig. Hvor kleint hadde det ikke vært å være på jobb åtte timer daglig og ikke hatt noe å si til hverandre? Jeez, da hadde jeg dødd. Et godt miljø er viktigere det viktigste på en jobb. En venninde av meg sluttet i jobben sin fordi ingen av kollegaene var venner, og det ble bare dårlig stemning.

Sykeste er at jeg merker at jeg blir så satt ut når jeg ser folk som kjøper kaffe å typ kaffebrenneriet og de stedene der. Jeg tenker sånn «WTF?? Det er jo Waynes som er greien her!». Jeg blir så utrolig partisk og sånn. Haha. (For de som ikke visste det jobber jeg jo på Wayne’s Coffee). Hvis man ser på telefonen min så skjønner man det liksom.. Jeg kjedet meg i sånn to minutter, og det første til at jeg laget et limited edtition cover til Iphone. Hmm.. Begynner å bli litt slitt nå, men man skjønner jo all jobben jeg la inn for å designe Iphonen min med kule klistremerker fra jobb. Lol.