Det er for tiden veldig mange utlendinger som adder meg på facebook. Og jeg er liksom bare, eh whaaat? Det er jo selvfølgelig koselig at de sender meg inbox om at jeg har kul blogg osv, men enkelta av de tar av. 

En av de første utlendingene som la meg til, var en fyr fra Sør- Amerika. Jeg godtok han, og det hele var egentlig ganske ok. Han spurte hva jeg gjorde osv. Først trodde jeg han hadde lagt meg til bare fordi jeg var Norsk, men senere begynte han å snakke om tidligere blogginnlegg og blablabla. Han var jo hyggelig, så det var jo egentlig ingenting negativt ved det.. Men. Oh yes, et men. Han skrev til meg minst ti ganger om dagen, og jeg må innrømme at det ble ganske slitsomt å snakke med han annen hver time om hvor gjerne han ville flytte til Norge. Og han sa hele tiden *hugs tight*. Litt freaky. Jeg sluttet bare å svare han. Men han fortsatte. Jeg fortsatte å ignorere han. Det var utrolig scary at han visste så utrolig mye om meg. Husker ikke helt hva han visste, men det var sånne randome ting som når jeg liker å gå i butikken liksom. Sært. I en liten periode sluttet han å skrive til meg, men så var det på an igjen. Jeg orket rett og slett ikke svare, så han skrev på wallen min: 

Dere må nok myse litt for å se hva som står. Men som sagt, han er utrolig sær. Han kan ikke norsk, men han er så interessert i å lese om meg at han bruker google transelate. Det er jo litt spesielt? 

Men, dette er ikke det morsommeste! 
En halvtime etter dette skrev han til meg på chatten igjen. «Heidiiii. Please, speak to me. I didn’t mean to be mean, but i was so bored!» og blablabla. Så ville han at jeg skulle tilgi han. Haha. Nei, jeg svarte han ikke. Seriøst, dette ble bare litt for sært for meg. 

Ps. Trodde de snakket bedre engelsk i AMERIKA?????