De fleste ville nok ikke trodd dette, men jeg har utrolig lyst til å bli politi, hvis jeg må jobbe. Fra jeg var 11 år eller noe, har jeg alltid vært fasinert av det yrket. Først og fremst fordi jeg hadde sett «Beck» serien på tv, og synes det var sykt gøy. Men også fordi ingen dag er lik. Man gjør noe nytt, og finner ut nye ting. Det er liksom litt som å skrive en fortelling. Først vet man ikke hvor man skal begynne, men etter man har den første setningen går det mye bedre. Senere må man gå tilbake for å finne feil. Finner man noen retter man de opp, og hvis det ikke er noen er jo det bra. Til slutt kan man sitte å være stolt av fortellingen som ble gitt ut, eller som politi: Å ha reddet noe eller noen. Dessuten, hvem ville ikke likt å bære pistol, og ha action hele tiden? Nervepirrende saker, skrekk, gru.

Ok, bildet jeg har av politi er ikke kjedelig norsk politi, det er ikke noe for meg. Her snakker jeg Fbi, Csi, Amerika. Spenndende. Hvem kan ikke se for seg meg i en hot politidrakt, pistol og det blonde håret ned over skuldrene? Mmm..
– «Ingen ville tatt deg seriøst,» var det jeg fikk høre.
Om noen år, hvis jeg må jobbe (for ja, jeg kunne likt pyntekone-jobben), så kanskje dere ser meg som politi, eller jeg rett og slett arresterer deg for en rekke mord og groteske handlinger du gjorde etter at du fikk vite at du hadde blitt slått som liten, og derfor hatet andre mennesker. Neida, la oss ikke håpe det.