I morgen har jeg min første dag på jobb! Jeg gleder meg. Og gruer meg. Skrekkblandet fryd? Ja, det er vel det de kaller det. Jeg for min del bryr meg ikke så mye om hva det heter, så lenge følelsen går bort. Det er så utrolig irriterende, fordi man gleder seg og gruer seg samtidig og det hele resulterer i at man ikke får sove, som igjen resulterer i tretthet, som der igjen resulterer i at man ikke ser like bra ut. Jeg burde ha lagt meg klokken åtte med tanke på at jeg faktisk må stå opp halv fire i natt. Tenk dere det! 03.30. Altså, det er jo nesten da utestedene stenger. Da folk legger seg. Men jeg derimot, jeg står opp. Hvis ikke det er god spirit så vet ikke jeg. Men faktisk, jeg gleder meg mest. Ahh, bare jeg får lagt meg nå så blir alt bra.