Jeg var på butikken (for noen timer siden), og utenfor sto det en liten, sjarmerende, søt hund. Helt alene, som bare ventet på eieren sin. Jeg kunne ikke bare stå der og se på at han sto der.. Tenk om eieren hadde forlatt han, og dratt på påskeferie til fjellet? Nei, stakkars hund. Sånn skjer jo, og man vet aldri. Jeg ble varmhjertet med en gang, og tok den med meg hjem. Så jeg er dens reddende engel! Se så søte vi er sammen:
Jeg har bestemt meg for å kalle den Charlie!
(Jeg har jo alltid ønsket meg en mindre hund enn Dolores. Nå har jeg det!)
Ps. Robert er digg <3
