Jeg kom på at jeg ikke hadde skrevet noe etter kriseinnlegget ang. stalkeren i går. Men jeg lever enda! Utrolig nok. Neida, han turte ikke å si noe til meg engang. Gikk mot meg, stirret, stirret, stirret litt til og så gikk han. Vel, bedre det enn at han drepte meg da. Lol. Dette er jo nesten påskekrim i hverdagen.