De tre siste månedene har jeg faktisk vært på en del dater. Jeg har egentlig aldri vært av typen som pleier å dra på date med mindre jeg holder på med noen. Men, etter at jeg ble dumpet av.. holdt på å si kjæresten min, men vi var jo ikke sammen engang, så fant jeg ut at å date er en god måte å møte nye mennesker på og sikkert også bli forelsket igjen (?). Sååå, jeg dro på dater. Mange dater. Men ofte gadd jeg aldri møte samme person mer enn typ to-tre ganger, fordi jeg følte ingenting. Du vet.. Når man møter en person så skal man se frem til det. Enten det er av glede fordi man skal møte en venn, eller at man har sommerfugler fordi man skal møte en man kanskje ser på som litt mer enn venn. Men jeg følte ofte ingenting. Det var mer et tidsfordriv. Det blir liksom ikke så gøy når man vet at man ikke er i nærheten av å føle det man har følt før. Sist jeg var forelsket, så tror jeg jeg nådde toppunktet. Har aldri følt det sånn før! Og da blir det litt deprimerende å sitte der og være lykegyldig til om han jeg er på date med liker meg osv. Veeel, jeg fikk noen gratis middager, kinobilletter og masse drinker da.. koselig når guttene (mennene?) bryr seg så mye at de gidder å pynte seg og faktisk betale for daten, men hva hjelper vel det når jeg ikke føler noe?

Sånn som i dag ble jeg invitert på date av en fremmed, igjen. Jeg ser faktisk på det som et kompliment at de vil treffe meg, og jeg gir alle en sjanse, men greien er bare at.. Allerede på første date så begynner de å snakke om hvor vi skal på ferie til sommeren. Altså, du sa hva? VI? Det er ikke noe vi. Haha! Også tror gutter at bare fordi de betaler for daten så er det en billett til leppene mine. Say what? Not gonna happen. Og hvorfor skal jeg kline med de når jeg ikke engang liker de på den måten? Egentlig litt trist, for mange av de er kjekke gutter som er kjempesnille og sier søte ting.

Haha, rundt nyttår prøvde jeg å overbevise meg selv om at jeg likte en fyr: 
Julia: Ja, så du er forelsket igjen?!
Jeg: Ja! Niclas er så kjekk.. Også er han så mystisk! *Babler om hvor romantisk alt var*
Julia: Eeeh, het han ikke Nicolay?
Jeg: Oiii.. ja, Nicolay mente jeg!!

Og da skjønte jeg kanskje hvor lite jeg faktisk brydde meg. Haha. Huff. What to do? :(  Kanskje man la det gå mer enn tre dater før man ditcher. Eneste logiske jeg får ut av dette innlegget.