I sted skulle jeg gå en tur, bare fordi det er litt koselig å gå turer når det er sånn «blåtime»-mørkt.  Jeg gikk hjemmefra etter at jeg hadde sett sånn to tredjedeler av en skummel film som heter Reeker. Den handler om at en ungdomsgjeng får motorstO(haha ops, skrev jeg virkelig å? det går litt fort)pp på et sted der alle menneskene har forsvunnet, og en etter en blir de drept. – Uten at de andre vet det.

Da jeg gikk ut, virket det som om jeg «skrev» resten av fortellingen. Det pleier alltid å være mange mennesker ute, men jeg så ikke en eneste person. Det lå mange blader på bakken, men vinden tok bare med seg ett. Ett blad, som ble dratt i sirkler bortover i luften. Snakker vi skrekkfilm in real life eller? Ok, jeg kan være enig i at jeg ikke har godt av å se sånne filmer. Nå må jeg se resten, sånn at jeg vet at det ikke kom en lyshåret jente som gikk tur, for så at denne morderen drepte henne.