I går kveld da jeg var på vei ut bestemte jeg meg for å ta snarveien gjennom Frognerparken. Virket som en god idé, helt til jeg kom inn i parken. Klokken var noen få minutter på tolv, det var helt mørkt og man kunne virkelig ikke se klart. Plutselig merket jeg at det gikk noen bak meg. Paranoid som jeg er tenkte jeg med en gang at det var noe ukoselig men fortsatte å gå i samme tempo. Plutselig merket jeg at uansett hvor jeg skiftet vei osv, så gjorde personen det også. Jeg begynte å gå fortere, og skremmende nok gjorde personen det samme. Jeg så bak meg, og da kunne jeg se at det var to! Jeg fikk mer noia, og begynte å løpe. Og hva skjer alltid i skrekkfilm når offeret begynner å løpe? Jo, drapsmannen gjør det samme. Selvfølgelig måtte jo disse to typene løpe de også. Mareritt. Hjerte mitt dunket ihjel, og jeg prøvde å løpe videre inn i parken sånn at mulighetene for hvor jeg kunne ha blitt av var mange. Men da måtte jo selvfølgelig jeg vrikke foten, falt ned på bakken og mistet mobilen. I det jeg skulle reise meg opp og løpe videre kunne jeg kjenne noen tok tak rundt meg og holdt meg fast – også foran munnen. Jeg freaket totalt ut innvendig og klarte ikke å få ut en enste lyd. Helt sykt. Etter bare noen få sekunder slapp de meg løs .. og gjett hva. To kompiser av meg hadde bare lurt meg. Herregud så dårlig gjort. Hvem gjør sånn? Utrolig dårlig gjort faktisk, fordi de vet utrolig godt at jeg er passe paranoid fra før av. Haha. Menmen, de hjalp meg å finne igjen mobilen min i dag tidelig da… Så mulig de hadde bittelitt dårlig samvittighet.