Skal jeg le eller gråte? Du vet du er ettertraktet når folk du aldri har hørt om beskylder deg for ting du ikke har gjort. 

Jeg fikk brev i posten fra politiet – og jeg har i grunn stor respekt for politiet, og skjønte ikke heeelt hva de ville meg. Da jeg åpnet brevet var det første jeg så at jeg var blitt anmeldt. Say what?! Alt som sto var at jeg var blitt anmeldt tidligere i mai, men at saken var henlagt. Ikke sto det hvem som hadde gjort det, eller hva jeg var anmeldt for. Jeg tok derfor opp telefonen og ringte politistasjonen for å spørre hva jeg egentlig var anmeldt for. Etter å ha blitt oversatt til ny person fire ganger or so, kom jeg til rett person som forklarte meg hvem som hadde anmeldt meg og hva jeg var anmeldt for. Anmeldelsen var helt på trynet og jeg måtte nesten le. Hva det var skal jeg ikke blogge om, jeg vil jo ikke sette ut falske rykter om meg selv – but let’s just say: Saken ble henlagt uten at jeg engang måtte forklare meg, så spesielt prioritert ble den vel ikke. 

Til deg som anmeldte meg: Hahahaha. Poor you.