Ok, jeg failet. Kom opp i matte. Fy søren, hvis jeg er heldig så står jeg. Jaja, jeg burde blitt lei meg, men jeg orker rett og slett ikke bry meg. I’m so over it.
Ok, jeg failet. Kom opp i matte. Fy søren, hvis jeg er heldig så står jeg. Jaja, jeg burde blitt lei meg, men jeg orker rett og slett ikke bry meg. I’m so over it.
I morgen får jeg vite hvilket fag jeg skal ha eksamen i. Alle stresser rundt og gruer seg til de nærmest kaster opp, mens jeg chiller med skype og slapper av max. Hva man enn kommer opp i, så får man da ikke gjort noe med det uansett. Hjelper ikke akkurat mye å være nervøs. Men, jeg har faktisk skjønt hvilket fag jeg kommer opp i. Hvis jeg ikke kommer opp i engelsk skal jeg løpe KK-mila på under 45 minutter for å si det sånn. Med andre ord så kommer jeg opp i engelsk. Hvordan vet jeg dette? Neida, jeg har ikke bestukket noen av lærerne, men jeg bare vet det. I dont know why I know .. Heh.
Engelsk, faget jeg kommer til å komme opp i, er jo et helt greit fag å komme opp i. Passer meg supert.. Da trenger jeg liksom ikke jobbe. Hahah, so my style. Eller, kanskje jeg burde jobbe litt, med tanke på min og Carro sin første engelsktime. Læreren skrev «Poverty» på tavlen, også skulle vi alle studentene komme med stikkord. Alle var kjempeivrige og kom med masse forslag, mens jeg og Carro satt der bakerst i hjørnet og hvisket til hverandre: «Hva betyr proverty?!» Vi måtte faktisk bruke google transelate. Hahah, flauuut! Ellers så har vi jo lest en rekke bøker i engelsken.. eller, det vil si; De andre har lest en rekke bøker – jeg har jo lovet meg selv å aldri lese en hel bok i løpet av mitt liv, så jeg kan nesten ikke ditche meg selv på grunn av et fag. Hva har vi egentlig hatt om i år? Hahah. Neimen jeg kan jo engelsk, og hvem kan da vel ikke snakke om fattigdom? Easy!
Nå er jeg på skolen, og chiller siden læreren min ikke dukket opp. Btw så suger den nye kantinen på skolen, og den burde boikottes til den gikk konkurs. Hvis ingen kjøper noe, får de ikke inn penger – og har dermed ikke kapital nok til å drive videre. Textbook.
Jeg har alltid elsket dialekten de snakker i Stavanger, den er jo bare så vannvittig sjarmerende. På den andre siden har jeg egentlig aldri hatt så mye til overs for bergensk – helt til nylig. Nå elsker jeg å høre på det. Det oser nesten litt selvtillit av dialekten på en måte. Haha, det hørtes mye bedre i hodet mitt enn det det gjør utenfor, men whatever .. Det er sånn jeg føler det, så.
Neste blir vel at jeg liker nynorsk også. Haha, neida. DET kommer aldri til å skje. Den som ikke svarte på sesjon del 1 fordi den sto på nynorsk – ja, det var visst meg det.
Oslo er så fint nå.
Ikke nok med at de avslutter streiken og knuser drømmen min om avlyst eksamen, så skal de sette prikken over ien ved å la søppelfolket få fritid etter at de har streiket i en evighet. Seriøst, det er så mye søppel som slenger rundt nå at det kommer til å strømme enda flere sigøynere hit. Som om ikke søppellukten var ille, så skal det stinke av sigøynere også. Herlig.
Jeg så litt rundt på HM sin nettside, og i det jeg ville se en kjole i fargen «hvit» så jeg skriften som kom opp. Jeg ble rasende. Hadde HM skiftet skriftspråket til nynorsk? Hadde de virkelig gått bak ryggen til den norske befolkningen, og støttet Ivar Åsen? Backstabberen av alle backstabbere i hele Norgeshistorien? Det var ikke lite lykke som strømmet gjennom meg da jeg fant ut at jeg hadde lest feil.
Hahaha. Kitt, Kvit. Den er det lov å se feil på, i hasteblikk.
Ett år på kristen skole. Ett slitsomt og kravfullt skoleår. Mange nye navn. Mange nye mennesker. Mange nye minner. Mange nye venner.
Da jeg og Carro begynte på kristelig gymnasium sammen var jeg forbredt på et år med masse latter; jeg var forbredt på å le av alle taperne som gikk der. Noe dømmende, ja, men jeg er iaf ærlig om det. Første skoledag imponerte meg. Jeg hadde aldri møtt så mange mennesker, som var så hyggelige. Om de faktisk hadde et åpent sinn til «Barbie» er jeg ikke sikker på, men de latet i hverfall som om de hadde det, og det gjorde ting mye bedre for meg. For alle vet jo hvem jeg er uansett hvor jeg går, og det kan være ganske slitsomt i blant. Men her ble jeg tatt imot av hyggelige mennesker. Allerede første dag ble jeg og Carro invitert med på café av noen jenter fra skolen. Og nei, jeg lo faktisk ikke av de.
Alle skoleår innebærer visse standard-ting. Som å velge elevrådsrepresentant. Jeg og Carro skal alltid irritere hverandre, og mot min vilje meldte hun meg opp som kandidat. Jeg måtte holde tale, som må ha vært en av verdens teiteste taler, og det var skikkelig skremmende. Jeg kjente jo nesten ingen! Likevel fikk jeg utrolig mange stemmer, og det var utrolig koselig. De gjorde det sikkert bare fordi det var lættis, men jeg synes likevel det var litt stas.
Ganske tidelig på året fant jeg også ut at; Hey, KG folket fester faktisk. Jeg ble invitert på en fest, og det var faktisk ganske morsomt. Jeg møtte mange fra andre klasser, og kom utrolig godt overens med de. Bedre enn de i min egen klasse egentlig. Haha. Jeg møtte også denne deilige fyren.. også klarte jeg å dumme meg ut skikkelig. Måtte hoppe av fanget hans for å kaste opp. Haha, han var skikkelig søt og fikk meg til å drikke vann og legge meg.
Jeg kom egentlig bedre overens med de andre, enn min egen klasse i begynnelsen, men etterhvert ble jeg bedre og bedre kjent med min egen klasse, og det var hyggelige mennesker i den også. Tror også det kom av at klassen hadde mistet mange personer før jeg kom inn, så stemningen var litt klein.. Men etterhvert ble jo den litt mer normal. Da det begynte å bli juletider hadde jeg fått hatt en normal samtale med alle sammen. Som klassens elevrådsrepresentant og i miljøkomiteen skulle jeg finne ut noe vi kunne gjøre sammen, og da tok vi turen til Fridays. Vel, det er ingen hemmelighet at mine jenter går i andre klasser, men det er vel bare fordi de er mer min type mennesker.
Da jeg kom tilbake til skolen etter jul var jeg veldig sliten av alt. Jeg orket egentlig ikke mer skole, og jeg og Carro la oss rundt der det var mulig. Her ser man meg i underetasjen, midt på gulvet.
Bursdagen min var en stor happening for meg. Endelig 18 år! Tror alle fikk med seg hvor stort det var for meg å fylle 18, og alle gjorde veldig big deal ut av dagen min (jeg følte det hvertfall sånn). Alle ga meg klem, sang for meg og gudene vet hva. Carro bakte kake til meg, jeg fikk gaver og det var kjempekoselig. Jeg toppet det hele med å poppe champagne på skolen, i lunsjpausen. Jeg delte ut til de som ville ha, og drakk resten selv.
Senere på kvelden dro jeg og noen venninnder fra skolen hjem til Julia på vors, senere til Fridays (fulle og fine), og jeg og Terese dro videre på byen. Jeg var full fra lunsjtider til neste dag. Haha! Men det er jo sånn det skal være. Much love.
Jeg har jo slitt i mange fag dette året da, og kanskje prioritert litt rart. Men til tross for at jeg har holdt på å stryke, og alt sånn – så har jeg egentlig hatt det fint på skolen når jeg har vært der. Jeg har ledd tusen ganger av de slemme vitsene til Falk, jeg har ledd meg ihjel av de kleine samtalene jeg har hatt med Eirik, alle kommentarene til Abel – som kommenterer alt. Da jeg falt ned trappen – men Carro har superkrefter og dro meg opp før jeg landet på gulvet. Jeg har egentlig syntes alle de slemme ryktene Kristin har satt ut om meg har vært ganske morsomme (at jeg er gravid osv), og ikke minst de hun har satt ut om alle andre! Alle timene hvor jeg og måttet få tilsnakk og svart «hehe, jada, jeg skal være stille nå». Den utrolig kule historielæreren min, den utrolig kjekke norsklæreren til paralelkklassen og alle samtalene om disse lærerene. Fantastisk gøy. Her spiller jeg og Karen Kortskalle i fransken. Alle snakket fransk, jeg snakket norsk.
Jeg kommer aldri til å glemme alle som støttet meg da jeg ble slått ned på gaten, alle som brydde seg da jeg nesten skjærte av meg benet, alle som gadd å høre på meg snakke om alle mine gutteproblemer, min lykke, mine planer, mine irriterende meninger og ikke minst viste seg å være mye kulere enn jeg hadde noen som helst anelse om. Jeg har faktisk hatt et utrolig fint skoleår i år, og jeg burde ført på så mange flere minner, fester, turer, spising ute, og alt – men jeg føler at innlegget allerede er alt for langt. Men tusen takk for meg. Dere er utrolig flotte alle sammen! Den jeg kommer til å savne aller mest er selvfølgelig min kjære Carrasjakk, men gud, vi sees jo uansett!
Og når jeg først har muligheten, og det er sikkert siste gang jeg har det også så må jeg bare få ut alle mine hemmeligheter.
!
André, jeg har alltid syntes at leppene dine er vannvittig deilige.
Simon, tro det eller ei, men du er på min topp 3 på liste over de kjekke på KG. Dimo også. Haha.
Hm, tror det var alle mine dype hemmeligeter. Nå har jeg sagt de selv, så slipper de å komme fra noen andre neste år.
Kos dere, og jeg kommer sikkert på besøk. Dere blir ikke kvitt meg så lett.
Jeg planlegger min egen avskjedsfest. Ganske tragisk egentlig – hvem planlegger sin egen avskjedsfest? Pleier egentlig å være overraskelsesfest. Men det er sånn jeg liker det. Liker best å planlegge ting selv, sånn at jeg får det sånn som jeg vil ha det. En gang var det noen som overrasket meg med fest på bursdagen min, og jeg ble skikkelig sur. Jeg tenkte sånn at «OMG, har de gått og planlagt dette BAK min rygg?!» Haha. Veeel, fint jeg gjør det selv da iaf. Egentlig synes jeg planlegging er ganske gøy også – så dette blir bra.
Hvis dere lurer på hva jeg mener med avskjedsfest så er det skolen jeg snakker om. Jeg skal jo ikke gå skole til høsten, såååeh. Avskjedsfest it is. Man tror egentlig at folk fra Kristelig Gymnasium ikke fester, men da jeg poppet champagne på skolen på 18-årsdagen min var det slett ikke bare jeg som drakk – for å si det sånn.
Bilder fra bursdagen min. Kos kos.
Hahahahah.
Haha, er det bare meg eller er alderen på sangeren i FUN. umulig å si? Jeg måtte google ham for å finne ut at han var 31 år. Han ser jo ut som han er mellom 15 og 40. Hahaha. What the fuck skjer med det.
Også ser han litt ut som en hundevalp også. Søtt.
Nå har jeg stoppet på tusen steder for å få meg en salat på vei hjem, men neida – ingen har. Til slutt fant jeg endelig noen som hadde ferdigsalat, så da fikk det bare bli det. Men, alle solgte pølser. Oppfordres vi til fedme? Vi blir rett og slett tvunget på fett. IKKE BRA!!!
Jeg skal få meg en ny nese rundt juletider, og jeg gleder meg! Lenge til? Jeg vet, men siden man ikke kan sole seg på så og så lenge, må jeg ta det før jul, sånn at jeg er klar for sommeren igjen – og nå kan jeg jo ikke gjøre det, fordi det er jo faktisk sommer. Ok, jeg gruer meg kanskje litt, men jeg gleder meg mest. Det fine med den lange ventetiden er jo at jeg har god tid til å bestemme meg for hvilken type nese jeg vil ha. Skal spørre noen som har photoshop, og som KAN redigere om de har veldig lyst til å redigere meg i forskjellige neser, sånn at jeg kan se hva som blir best. Hvis dere har lyst må dere gjerne prøve dere, dere også.
Æææ, jeg gleder meg sånn!! Jeg tenker litt i disse baner:
Bare i mindre ofc!
Jeg møtte jo Justin Bieber, etter mye om og men, mye mas fra min side, den del flaks og utrolig mye «jeg har jo en blogg da!!». Hahah. At mange av dere ikke kom til å tro på meg var jeg jo innstilt på – dere tror jo aldri på meg, selv om jeg beviser alt gang på gang. Gidder jeg egentlig bevise noe denne gangen? Elsker denne kommentaren:
However, jeg gidder faktisk å bevise det, bare fordi jeg elsker å ha rett. Jeg har jo vært bortreist noen dager nå, så har ikke hatt med meg kameraet jeg brukte – så fikk heller ikke lagt inn bilder fra det.. Men nå er jeg hjemme igjen, and here it is!!! (Folk har jo mast og mast.. hater det egentlig, men nå blir det vel ikke mer av den slags)
Jeg håper alle har en liste over kjendiser de lett kunne datet. Jeg har selvfølgelig det, og tenkte jeg skulle vise mine topp fem. For å komme på listen må man være kjekk, sjarmerende, kle meg, rik (haha neida), kjent – det er jo en kjendisliste!!, deilig, og bla bla bla.
1. Taylor Lautner
– Det er ingen hemmelighet at jeg alltid har hatt en liten greie for ham. Han er megadeilig, god stil, sjarmerende, hyggelig, og veldig good guy egentlig. Love him. Dessuten kan ingen nekte for at vi kler hverandre, heluuu, bare forestill dere liksom.
2. Ed Westwick
– Tror nesten jeg har begynt å like litt badboys.. Haha, neida. Han er jo både good og bad? Veldig merkelig, men jeg digger det. Han er jo også enormt deilig, karakteristisk og veldig, veldig sjarmerende. Mmm. Heidi Alexandra Westwick.
3. Zac Efron
– Han har endelig blitt voksen og blitt enda kjekkere. Han er utrolig morsom, kjekk, og veltrent (!!!!). Hvor
hot er ikke det liksom? Nammii. Jeg måtte bruke et bilde der man ser at han faktisk har blitt voksen,
men hvis dere kjeder dere burde dere google bilder av ham sånn at dere får se kroppen. Helt syk kropp.
Vel, ikke så bra som Taylor sin da, åpenbart.
4. Mac Miller
– Hahah, okey, kanskje jeg liker litt badboys likevel. Jeg kan ikke for det, men det er ett eller annet med
denne fyren jeg bare elsker. Han er jo egentlig alltid høy, så hvordan han er som normal aner jeg ikke
men. Lol. Ikke er han den kjekkeste jeg har sett heller, men han er bare supersexy. Se et intervju med
ham, og du er miller-frelst.
5. Harry Styles
– Kjekk, sjarmerende, sexy, deilig, uimotståelig, morsom. Egentlig skulle han vært øverst på listen, men
etter at han datet en 30-åring fikk jeg litt panikk. Men han synker ikke lavt da. Han er egentlig
definisjonen på hot.
Hva blir best: Heidi Alexandra Lautner, Heidi Alexandra Westwick, Heidi Alexandra Efron,
Heidi Alexandra Miller, Heidi Alexandra Styles ? Ah, jeg liker alle.
Jeg har laget verdens beste sang, og har planer om å melde meg på grand prix. Sangen er noe politisk, og handler muligens om at alle tiggere egentlig kan dra til h*lvete. Tror jeg hadde vunnet lett. Hadde vunnet eurovision også – noe som er på tide etter tre år med flaue nederlag for Norge sin del. Jeg er så klar for å vinne Eurovision 2013. Skulle gjerne skrevet teksten til sangen her og nå, men vil jo ikke a noen skal stjele den rett foran nesen min.
Alexander Rybak, forbred deg på å gi fra den high scoren til meg. Jeg lukter gull.
Skal jeg le eller gråte? Du vet du er ettertraktet når folk du aldri har hørt om beskylder deg for ting du ikke har gjort.
Jeg fikk brev i posten fra politiet – og jeg har i grunn stor respekt for politiet, og skjønte ikke heeelt hva de ville meg. Da jeg åpnet brevet var det første jeg så at jeg var blitt anmeldt. Say what?! Alt som sto var at jeg var blitt anmeldt tidligere i mai, men at saken var henlagt. Ikke sto det hvem som hadde gjort det, eller hva jeg var anmeldt for. Jeg tok derfor opp telefonen og ringte politistasjonen for å spørre hva jeg egentlig var anmeldt for. Etter å ha blitt oversatt til ny person fire ganger or so, kom jeg til rett person som forklarte meg hvem som hadde anmeldt meg og hva jeg var anmeldt for. Anmeldelsen var helt på trynet og jeg måtte nesten le. Hva det var skal jeg ikke blogge om, jeg vil jo ikke sette ut falske rykter om meg selv – but let’s just say: Saken ble henlagt uten at jeg engang måtte forklare meg, så spesielt prioritert ble den vel ikke.
Til deg som anmeldte meg: Hahahaha. Poor you.
Alle har jo hørt om 22. Juli, og det er jo blitt en dag alle kommer til å huske – i hvertfall i Norge. Det er jo også en dag man helt sikkert gjerne vil markere, da de fleste også kjente noen som gikk bort, eller kjente noen som kjente noen. Norge er jo så lite! Jeg føler i allefall at jeg har et behov for å ikke bare sitte hjemme, gå på café, sole meg og shoppe den dagen. Det er jo en dag man egentlig ser på som rimelig trist.
Etter en begravelse er det ofte en sammenkomst, som ikke alltid trenger å være så veldig trist. Nå har ikke jeg vært i mange begravelser, kanskje bare 3-4, men mitt inntrykk er at det slett ikke trenger å være trist på den «festen» etter en begravelse. Det har jo kanskje noe med at man som avdød vil at de nære og kjære skal fortsette livene sine og ha det bra – ikke bruke dag inn og dag ut på å sørge. Jeg vil i hvertfall ikke at folk skal sitte og gråte i min begravelse. Jeg vil at de tenke på de fine minnene, og heller smile enn å gråte. Og sånn tror jeg faktisk ofrene fra 22. Juli også tenker! Siden det faktisk døde så mange den dagen, burde man lage en stor sammenkomst/»fest» hvor vi hedrer de avdøde. Nesten som 17. Mai! Flaggene opp, kanskje ikke akkurat bunad, men ja. Dere skjønner sikkert poenget. Bare en tanke, men det hadde jo vært en fin markering.
I dag har jeg følt meg så utsultetat det er helt sykt. Har spist såååå masse.. Eller, nei egentlig ikke, men føles sånn siden jeg har tenkt på mat i hele dag. Hah! Sykt.
Nå er det så kaos at noen sikkert dør. Jenter blir tråkket ned av hverandre og ligger på bakken og gråter. Hvor sykt et ikke det? Jeg kom meg ut asap, gidder ikke å bli most i dag. Utrolig sjakktrekk av politiet å jage alle i samme retning. De ber om drama da.