I går møtte jeg noen gutter som kom med en nokså interessant påstand. De var mange, ukjente og begynte å snakke om rulleblad. Selvfølgelig spør jeg «bør jeg passe på tingene mine?» og de reagerer med «er det fordi vi er utlendinger, hæ?» Vel, honey, jeg er mer niggah enn dere hvis jeg føler for det. Haha. Neida, men seriøst; Hvor kom det inn i bildet? Og det triste er at jeg tror mange tenker sånn.

Tenk deg at mange unge ukjente mennesker flokker seg rundt deg og begynner å snakke om rulleblad? Selvfølgelig vil man passe litt ekstra på, siden man vil som regel ikke miste tingene sine. Må legge til at det var hyggelige gutter altså, ikke at det var noe galt med de, men akkurat den tanken irriterer meg litt. Det er ikke rasistisk å være redd for tingene sine, da er det vel teknisk sett mer rasistisk å anta at en hvit person sa det med en rasistisk baktanke?

Jaja, siden guttene faktisk fikk de fem minuttene til å virke som ett da jeg ventet på bussen må de i allefall ha vært underholdende.. og siden de hadde så lyst til å komme på bloggen så skal de få «ønsket» sitt oppfylt mens jeg samtidig hilser til «gutta på Sagene«.

Taylor Swift er en person jeg virkelig forguder, og jeg må faktisk si at det sårer meg dypt at hun må ødelegge livet mitt på den groteske måten hun nå har gjort. 

Som dere sikker har fått med dere har hun fjernet alle sangene sine fra spotify, og hva skal jeg gjøre når jeg sitter alene på bussen da? Høre på One Direction? Well, I don’t think so. En tragedie har virkelig rammet spotify, og jeg ser nesten ingen grunn til å være medlem på spotify lenger.

Det finnes typ ingen jeg liker så godt som Taylor Swift. At all. Hun har så bra tekster at jeg aldri går lei, jeg blir heller (mildt sagt) avhengi av sangene hennes (som beskriver hele livet mitt.. Når det kommer til gutter). Så, kjære spotify: BETAL HENNE LITT GODT SLIK AT JEG HAR NOE Å HØRE PÅ. PLEASE!

Vet ikke om dere har hørt det nye albumet hennes, 1989, men om dere ikke har gjort det så bør dere kjøpe disse sangene:
– Out of the woods
– Blank space

Hvis noen er like deprimerte som meg over dette så kan jeg tipse om at en eller annen fyr som heter Taylor Ward har mange cover av henne ute på spotify. Ikke like bra, men teksten er der fremdeles.

Losing her was blue like I never know,
Missing her is dark gray all alone,
But loving her is BURNING RED

Da jeg kom hjem i går lå det to gaveesker og ventet på meg. André hadde gått på shopping helt selv, og kjøpt med noen fine gaver til meg.

Her forleden lette jeg overalt etter perleøredobber på H&M og den slags type butikker, fordi jeg tenkte de kunne være billige fordi jeg bestandig roter bort den slags type ting. Tror dere ikke han hadde gått innom en gullsmed og kjøpt ekte perleøredobber til meg da jeg åpnet den ene esken? Herregud, så snill! I den andre gaven var det undertøy, men siden jeg ikke har et veldig stort ønske om å vise frem hva slags undertøy kjæresten min vil se meg i, så dropper vi bilde av det. Haha!

(Lol, jeg så bare at Ole skrev det på instagram og syntes det var hysterisk morsomt) 

Jeg feiret Halloween sammen med min kjære Jacob i helgen. Først var vi hjemme hos han for å fikse oss og vorse litt før vorset, og selv om vi egentlig skulle komme litt tidlig klarte vi selvfølgelig å komme litt sent. Haha, så typisk!Herregud, hun som hadde festen/vorset tok av helt og det var så fint der. Masse spindelvev overalt, gresskar og you name it. Sickening!

Jeg kjente jo bare Jacob på den festen, og helt på starten så følte jeg meg så utilpass; Du vet, den følelsen av at ingen av jentene liker deg og virkelig ikke har noen interesse av å bli kjent med deg. I sånne situasjoner blir jeg så himla sjenert, og det hjalp vel sikkert ikke på. Etterhvert snakket de faktisk med meg og var veldig hyggelige, så jeg hadde en suuuper kveld!

Takk til dere som skrev at jeg burde dra til legevakten! Jeg snakket med de og siden jeg har blitt bedre syntes de ikke at det var noen vits i å sjekke det ut (litt rart kanskje? I don’t know). Vet egentlig ikke om jeg burde feste og sånn enda, men jeg trengte virkelig å komme meg ut litt. Har sittet inne og sett i veggen i nesten to måneder. Haha, uff!

Enten blir man kalt morder, ellers blir man kalt livsredder. 

Da jeg fant ut at jeg var gravid visste jeg egentlig ikke hva jeg skulle tenke, og likevel strømmet tusen tanker gjennom hodet mitt. Var testen feil? Hva tenker kjæresten min? Er jeg slem om jeg fjerner det? Hva skjer etterpå? 

André har alltid vært veldig snill mot meg, og i denne situasjonen var det selvfølgelig intet unntak. Jeg ønsket vel innerst inne at han hadde bestemt for meg at jeg skulle ta abort fordi da hadde jeg sluppet og ta den avgjørelsen. I stedet sa han såklart «det er ditt valg, jeg er her uansett,» som sikkert er det de fleste jenter hadde blitt overlykkelige for. Jeg visste innerst inne at jeg ikke på noen måte var klar for å ta hånd om et barn – jeg er nesten et barn i hodet selv. Det høres kanskje slemt ut, men om jeg hadde fått valget mellom å kjøpe meg en ny jakke eller bleier til barnet så hadde jeg uten å blinke valgt jakke til meg selv. Selv om det er egoistisk, så er jeg i hvertfall klar over at det er slik jeg er (for øyeblikket), og det unner jeg ikke den lille å vokse opp med. Så det ble abort. Må nesten legge til at jeg også går på skole, og ikke har startet mitt eget liv enda.

Jeg og André dro sammen på sykehuset, siden han ville være med på absolutt alt. Jeg hadde vært utolig dårlig lenge, og det var faktisk et ork å komme seg til sykehuset (skjønner ikke hvordan folk holder ut i NI måneder!). Inne hos legen var de veldig hyggelige. Jeg hadde vel forventet meg at de skulle være nokså gretne med tanke på at det ikke er sosialt akseptert å fjerne et barn. Det gikk som det skulle og inne hos sykepleieren fikk jeg med meg det jeg skulle ha av tabletter og ble sendt hjem. Jeg kan egentlig ikke fortelle så mye av hva jeg tenkte på dagene før jeg skulle ta tablettene, fordi jeg prøvde ærlig talt å ikke tenke så mye på det. Enten kom jeg til å føle meg som en morder, slik som samfunnet legger opp til at man skal føle seg, ellers kom jeg til å fortsette som normalt.

Da jeg satte inn tablettene fikk jeg store smerter og jeg trodde egentlig jeg var i ferd med å dø. Og jeg blødde. Mye. For å si det sånn; Det er et parr bukser som skal i søppelet og ikke til fretex. Egentlig skulle vel smertene gå over av seg selv, men neida, en uke etterpå var det fremdeles vondt og jeg begynte å få feber. Jeg fikk såklart paranoia, og mer enn det kan jeg ikke si enda. Vi får se det an.

Hvis noen lurer på hva jeg fløler om det hele kan jeg ikke gi noe godt svar; Fordi jeg føler ingenting. Jeg vet ikke om det er fordi jeg rett og slett ikke vil sette meg inn i det, eller om jeg er så lei meg at jeg ikke føler noe, eller om jeg bare er et veldig kaldt menneske. Det er faktisk ikke godt å si enda, men for å være helt ærlig så håper jeg på at jeg bare er et veldig kaldt menneske, da slipper jeg i hvertfall den sørgelige delen. For trust me, det er mer enn nok fysisk vondt.

Jeg holder på med å fikse håret mitt litt for tiden. Jeg har selv følt at etter at jeg kom hjem fra Mexico har håret mitt blitt way too blonde, og det er rett og slett ikke fint med så blondt hår – spesielt ikke siden jeg begynner å bli (veldig) blek fordi det tydeligvis har blitt regntid i Norge. 

Jeg er egentlig redd for å gå til frisøren fordi jeg føler at jeg aldri blir fortstått helt riktig. Derfor har jeg faktisk lagt inn en god del mørke striper på meg selv. Det ble selvfølgelig ikke verre enn det var, mye bedre faktisk! However, så har jeg jo nevnt at Jacob jobber som frisør nå, og han holder på å stige i gradene og trenger derfor modeller. Vi har avtalt at han skal lage ombre på meg. Gurimalla, jeg aner ikke hvordan det kommer til å bli, men jeg stoler virkelig på han så jeg tror egentlig at det kommer til å bli veldig bra. Jeg var innom salongen slik at han kunne sjekke ut hva han skulle gjøre og hvilke toner han skal ha håret mitt i – and honestly; Jeg gleder meg! Det blir litt mørkere, men jeg tror (og håper) at det blir perfect!

Sånn ser håret mitt ut for øyeblikket. André gleder seg til jeg skal farge det mørkere.. Han liker egentlig brunetter veldig godt! Hahah. Vel, helt brunette blir jeg nok ikke med det første i hvertfall.

Jeg har nettopp møtt Jacob igjen! Det er lenge siden vi så hverandre sist, og selv om vi har så mye å fortelle hverandre føles det ut som om ingen tid har gått likevel fordi vi fremdeles er så «søsken»-ish.

Vi tok en kaffe mens vi snakket en del, og det er helt sykt å tenke på hvor «skikkelige» vi begge har blitt på et halvt år. Jacob har begynt å jobbe på Adam & Eva, jeg har begynt på skolen igjen .. Og ja, jeg synes vi har blitt skikkelig flinke faktisk! Hvem skulle trodd det sist januar? Eneste jeg husker fra den tiden er shots, hahah.

..And I’ll never be the same. 

For noen dager siden hadde jeg og André halvtårs-dag. Den 19. oktober, vel og merke. Det har gått så sykt fort! Man skulle nesten tro at jeg hadde blitt lei av kosekvelder og fast partner by now, men nei – jeg liker det bare mer og mer for hver dag.

You’re my achillies heel.  

Et tema som sjeldent ser dagslys er at menn ”faker” orgasme de også. De fleste kvinner ville nok rynket på nesen om de fikk vite at så mye som en fjerdedel menn har latt som de har fått nytelse. Likevel er det ingen hemmelighet at kvinner faker orgasme. Så mye som annenhver kvinne har latt som om de har oppnådd denne fantastiske følelsen som strømmer igjennom kroppen. Med tanke på at det er nokså akseptert at kvinner ”faker” orgasme, er det da greit at menn også ”faker”?

Mens vi kunne laget en latterlig liste av alle unnskyldingene til kvinner for å slippe sex, er det oppsiktsvekkende hvis en mann sier nei til sex. Det er forventet at han skal være klar hvert eneste sekund, og dette kan gjøre det vanskelig for han å si nei. Han vil absolutt ikke såre partneren sin på noen som helst måte, og sier han nei går kvinner raskt til konklusjoner som at han ikke lenger finner henne attraktiv eller at han er utro.

På den ene siden har spesialist i klinisk voksenpsykologi, Peder Kjøs sagt ”En av de fantastiske gavene vi har er at vi er forskjellige både i tenningsmønster og hva vi trenger for å komme seksuelt. Det gjør at kommunikasjon er en forutsetning for å skape god sex og nytelse med en partner” dette sa han til nettsiden kk.no i vinter. Det å late som bare for å unngå å såre partneren er derfor ingen god idé i lengden, med tanke på at det å være ærlig om hva som får en til å komme gir et bedre sexliv og et bedre samliv.

På den andre siden så maser kvinner om at de vil ha likestilling, men når det kommer til sengekos er det mannen som stort sett har alt presset på seg. Hvis han ikke får henne til å komme blir han automatisk stemplet som en dårlig sexpartner. Dette er et rykte menn flest vil unngå, og da jobber han mye for at hun skal komme. Hvis en mann holder på lenge har det seg slik at penisen mister litt av følelsene og derfor er det vanskelig å komme. Da er det lett å ta den enkle utveien; å fake, rett og slett for å ikke miste stoltheten sin eller skape misforståelser.

Det å bare ville unngå å såre partneren sin er omtenksomt gjort av mannen, og det er ikke for å være slem at han ”faker”. Det er viktig at en mann kommer fordi sex styrker forholdet, men det å fake en gang iblant skader ingen, og heller ikke forholdet – så lenge hun ikke finner det ut.

Jeg begynte å føle meg skikkelig dårlig, den type dårlig at du ligger i sengen og lurer på hva det er du har gjort som er så ille at karma kommer tilbake til deg så sterkt. Uvelheten vedvarte og spørsmålstegnene dukket opp om hva det egentlig kunne være.

Jeg har aldri likt å dra til legen fordi jeg føler det er kleint å snakke til en man egentlig ikke kjenner om problemene sine, så ja, jeg er en av de som blir hatet for å google symptomene sine og i bunn og grunn diagnosere seg selv. Etter noen søk på google var det som en lyspære dukket opp og det var slett ikke den diagnosen jeg hadde ”lyst på”. Etter en test ble legeskillsene mine også testet, og på den positive siden: Jeg hadde blitt en god google-(over)lege. På den negative siden:

Vel, kanskje ikke med det samme, men jeg skal til Praha i vinterferien. Gud som jeg gleder meg. Det er nesten som en slags festival som jeg tror skal ta av til de grader. Woho! Det er første gang det arrangeres i Norge, så jeg fikk høre av en venninde av meg i Sverige som sa at jeg burde komme. Og heluu, fest, utlandet, vinterferie? Da er det faktisk ikke mulig for meg å si nei.

Jeg simpelthen elsker fest og moro. I hvertfall nå som jeg går på skole skal det bli ganske så greit å komme seg unna litt. Tror det kommer en del dansker og svensker også.. Og det har vel aldri vært en hemmelighet at svenskne er nokså flinke til å feste, så jeg gleder meg igrunn som et lite barn. Helluu, stå på kjedelige ski for så å dra på afterski, eller droppe hele ski-shittet og ha pre(ski) og after(ski). Jadda!

Hvis noen er interessert , så kan jeg fortelle dere at jeg så på nettsiden deres at man kan reise gratis om man blir reiseleder (typ, ta med klassen sin eller whoever). Da må man styre litt med promotering på facebook, men får du med deg 25 pers har du faktisk en free trip til PRAHA! ( http://www.pragueweek.no/ ) 

Jeg og André er fremdeles på hyttetur, og vi må nesten bare nyte den siste tiden siden vi skal reise på søndag. Kanskje litt bra, fordi jeg har på følelsen at jeg begynner å bli litt gal her. Ikke fordi det er stille, in fact; det er egentlig ganske deilig, men fordi jeg noen ganger innbiller meg selv at på grunn av det faktum at jeg er vannmann er jeg mer knyttet til «den andre siden» enn folk flest, og har derfor fått for meg at det spøker her. Jeg hører lyder overalt, og har måttet inngå en avtale med André om at jeg MÅ sovne først. Her forleden sovnet han først, og jeg klarte seriøst ikke å sove før rundt seks tiden da det var blitt lyst ute. For å se det positive i den ellers traumatiske og redselsfylte natten, så fikk jeg med meg en ubeskrivelig fin soloppgang (som egentlig hadde vært veldig romantisk hvis ikke André hadde snorket sånn).

For å ikke virke som om jeg burde vært innlagt på psykriatisk avdeling så må jeg nesten påpeke at det faktisk er mye rart som skjer her. Det var en kveld vi skulle se på film, også slo TVen seg plutselig av… Kanskje ti-femten sekunder etterpå slo den seg på igjen. Mulig det har en logisk forklaring, men jeg blir i hvertfall livredd, tatt i betraktning at det knirker litt her og der i huset i tillegg.

Nå skal vi iaf puse mens vi ser en komedie, sånn at jeg kanskje får sove i natt!

Random bilde som vi tok i dag, men syntes bare det var så himla søtt :-)

Ps. André er så kåt på flere instagramfølegere så hvis noen vil gjøre ham sjeleglad: @andrejakobsen 

Jeg og André har vært på hyttetur en god stund nå, og skal være her litt videre ut i August. Ganske koselig faktisk, selv om det er ganske stille da. Mens folk flest leser bøker på hyttetur har vi funnet ut at vi er litt mer moderne og har valgt film foran bok. Nå er vi snart ferdig med Harry Potter maraton, som vi har sett ferdig på tre dager. Det er mye film på kort tid.

Sånn bortsett fra å se på film så har vi badet litt også. Må nesten legge til det, så vi ikke virker så himla usunne.